Hvilken side av historien vil norske rektorer stå på?
Til tross for at massakrene av palestinsk akademia nå har pågått i et helt år, preges UH-sektorens respons av å være reaktiv heller enn proaktiv.
Vi har nå vært vitne til en målrettet og systematisk utslettelse av utdanningssektoren i Gaza i snart et helt år. Hvordan vil historien om UH-sektoren i Norge skrives, når historikerne skal analysere hvordan vi forholdt oss til verdens første direktestrømte folkemord? Hvilken rolle vil norske universitetsledere spille i den fortellingen?
I denne teksten, som er publisert i Khrono og Forskerforum, forsøker jeg å se for meg hvordan historiebøkene vil se ut når forskerne skal ta for seg UH-sektorens respons til scholasticide og den systematiske nedslaktingen av palestinere.
Jeg synes ikke det ser så lyst ut for den historiefortellingen. Samtidig tror jeg at grunnen har beveget seg siden november, da vi re-lanserte oppropet for akademisk boikott av Israel.
Vi må fortsette å ansvarliggjøre våre institusjoner. Vi må fortsette å kreve av våre universitetsledere at de ikke skal inngå institusjonelt samarbeid med universiteter som medvirker til folkemord og utsletting av palestinsk høyere utdanning. Vi må fortsette å kreve at våre institusjoner ikke skal handle med selskaper som bidrar til grove brudd på folkeretten.
Og ikke minst må vi fortsette å insisterer på at våre rektorer ikke kan behandle ukrainske liv annerledes enn palestinske.
https://www.khrono.no/hvilken-side-av-historien-vil-norske-rektorer-sta-pa/908148
