Våre sivile rettigheter ofres for Israels folkemord

Hvor er "ytringsfrihetsfundamentalistene" nå?

Sivile rettigheter, som ytringsfrihet og retten til å demonstrere, er grunnleggende byggesteiner i et demokrati. I oktober 2023 ble det likevel tydelig at mange vestlige land var klare til å ofre disse prinsippene for å beskytte Israel mot kritikk. Dette skjedde veldig raskt, og har fått skremmende lite oppmerksomhet i norsk presse.

Den 12. oktober kunne CNN formidle at Frankrike forbød alle protester til støtte for palestinere. Tåregass og vannkanoner ble brukt mot de som protesterte, og demonstrantene ble truet med arrestasjoner. En demonstrant rapporterte at han hadde fått en bot på 135 euro fordi han hadde på seg et palestinaskjerf (kuffieh). Forbudet mot demonstrasjoner ble senere moderert av en fransk domstol, som sa at hver enkelt demonstrasjon måtte vurderes for seg.

Flere steder i Tyskland la man også ned forbud mot demonstrasjoner til støtte for palestinerne. Da hadde Tyskland allerede forbudt samlinger for å minnes nakba (katastrofen i 1948 da over 700.000 palestinere ble fordrevet). I Berlin ble det forbudt å ha på seg kuffieh på skolen. Denne artikkelen gir flere detaljer om restriksjoner i Tyskland.

Nylig meldte også Khrono at Tysklands forskningsminister undersøkte muligheten for å straffe vitenskapelig ansatte som hadde uttrykt støtte til studenter som demonstrerte for Palestina, etter at studentene hadde blitt fjernet av politiet fra Freie Universität Berlin. Ifølge Khrono bestilte departementet en intern undersøkelse, der man blant annet ba om en juridisk vurdering av «i hvilken grad potensielle tilskuddsrettslige konsekvenser (tilbaketrekning av finansiering osv.) fra BMBF kan være mulig». Departementet foreslå videre at det burde utredes om uttalelser i støttebrevet fra de vitenskapelige ansatte kunne være straffbare. 

At statsråder og statssekretærer forsøker å straffe vitenskapelig ansatte som uttrykker støtte for studentdemonstrasjoner er rimelig langt fra de erklærte idealene for akademisk ytringsfrihet i det såkalte Vesten.

Flere arbeidsgivere har imidlertid valgt å ta den jobben selv. I februar 2024 ble antropologen Ghassan Hage sagt opp av det tyske forskningsinstituttet Max Planck Institute for å uttrykt seg kritisk om Israels folkemord mot palestinerne. I april i år trakk Universitetet i Köln tilbake tilbud om et professorat til filosofen Nancy Fraser, fordi hun hadde signert et opprop som uttrykte solidaritet med palestinere og fordømte israelske drap av palestinere i Gaza. Det hører med til historien at Nancy Fraser selv er jøde. Det har også vært flere tilfeller av suspensjoner og oppsigelser av akademikere i USA, som the Intercept har skrevet mer om her.

I England sendte daværende innenriksminister Suella Braverman et brev til landets politimyndigheter den 10. oktober i fjor, der hun gikk langt i å kriminalisere demonstrasjoner og andre støtteerklæringer for palestinerne. Hun skrev blant annet at “behaviours that are legitimate in some circumstances, for example the waving of a Palestinian flag (min utheving), may not be legitimate such as when intended to glorify acts of terrorism.” Hun omtalte også eksplisitt uttrykket “from the river to the sea”, og oppfordret politiet til å vurdere om bruk av dette slagordet var en kriminell handling:

I would encourage police to consider whether chants such as “From the river to the sea, Palestine will be free” should be understood as an expression of a violent desire to see Israel erased from the world, and whether its use in certain contexts may amount to a racially aggravated section 5 public order offence.

Braverman kalte også demonstrasjoner til støtte for palestinere for “hate marches”.

Denne listen over eksempler kunne dessverre vært mye lenger, men oppsummert illustrerer de det samme fenomenet: Mange politikere, og andre folk i maktposisjoner, har vært villige til å raskt - i mange tilfeller i løpet av noen få dager - ofre sivile rettigheter vi har blitt vant til å ta for gitt. Og det har de tilsynelatende gjort for å beskytte Israel mot kritikk av massedrap, menneskerettighetsbrudd og folkemord.

Disse sivile rettighetene - som ytringsfrihet og frihet til å demonstrere - skal i teorien være en grunnstein i våre demokratier. Likevel ble de hevet over bord raskt og tilsynelatende enkelt.

Vi er heldigvis i en mye bedre situasjon i Norge. Jeg synes likevel det er underlig - og skremmende - at dette ikke har fått mer oppmerksomhet i norsk presse. Hvor er de selverklærte ytringsfundamentalistene nå?

Relatert innlegg: Katastrofen i Gaza er også en katastrofe for oss.